Malerier

Malerier fra meg er ofte malt på metallplater. Men jeg lager også maleri på lerret, finèr, glass og pleksiglass. Det er gøy og lærerikt å jobbe på og med ulike overflater, og det krever ulike teknikker og innstilling! Jeg bruker både akryl, olje, spray, kullstift, akvarellblyant, pastell, tusj, sand og sparkel i mine malerier og jeg jobber helst etter innfallsmetoden. Sanden importerer jeg gjerne fra Danmark da den er så finkornet og lys.

Malerier på metall

Jeg begynte opprinnelig å bruke metallplater i kombinasjon med keramiske skulpturer. Litt etter litt begynte jeg å male på metallplatene, og da var det gjort! Nå er de mine mest foretrukne lerreter, og mulighetene er så mange! Metallmaleriene mine får kjørt seg! De får ofte ligge utendørs i all slags vær både før og underveis i prosessen. Noen ganger også etterpå. Nedfall fra trær og vær – som barnåler og småstein – blir av og til med hele veien til ferdige malerier. Platene får ruste i større eller mindre grad, og rusten blir med og setter sitt preg på arbeidet. Det har til og med skjedd at noen av metallplatene har overvintret under snøen utenfor verkstedet. Gjemt og glemt. Og da snøen smeltet og de dukket opp, var det bare å fortsette arbeidet 😊

Forutsigbar uforutsigbar

Jeg liker å blande teknikker og føle meg fram i mine malerier og har flere ganger blitt kalt ”forutsigbar uforutsigbar”. Det kan nok stemme også på det kreative planet! Bortsett fra fargeskalaen; jeg må koble inn fornuftsenteret i hjernen om det skal bli annet enn blått. Blåfargene i mine malerier blander jeg selv og bruker aldri noen form for oppskrift. Jeg noterer ingenting, kun i minnet, og det viser seg å være flyktig. Det er følelser, fornemmelser, intuisjon og impuls jeg navigerer etter.

Symboler i malerier

Jeg er opptatt av symboler i kunsten min. Og det vises i alt jeg skaper. Også i mine malerier.

Båt

Båten er mitt mest brukte symbol i mine malerier. Den er et bilde på det å være tilstede, på å velge seg flekken med lys framfor mørket, finne hvilepuls og fred, ofte midt i kaoset som livet er, og ikke bare rushe av gårde. Båten er også et symbol på å vende baugen riktig vei; framover. Mot livet; det er den veien vi skal! I tillegg er jeg en ekte blød sørlending og vokste opp i kystkommunen Søgne, helt sør i Norge. Der er mange vakre sandstrender og en helt unik skjærgård! Opp i gjennom hele barne- og ungdomstiden var jeg mye ved og på sjøen, det var gode opplevelser og de vekker gode minner. Det preger meg. Det preger mine malerier. Havet er min venn.

Fugl

Fugler er jeg også glad i. De representerer frihet på en så god måte; de brer ut vingene og tar plass uten at de gjør det på noe brautende vis som gjør at andre må krølle seg sammen. De kan trekke seg bort og opp og likevel være der; ha full oversikt uten å være midt i. De er kraftfulle og samtidig tilsynelatende vektløse. De er venn med naturen, med vær og vind og sol og regn. Det fascinerer meg.

Luftballong

Luftballongen er med meg av og til i mine malerier. Det er noe med den som jeg synes symboliserer livet så bra: Livet er en slags ferd i luftballong! Så skjørt og spennende og hvor bærer det? Vi kan styre etter beste evne mot mål og mening, men livet bestemmer. Det er så langt ned når ballongen stiger til værs. Angsten klemmer ut luft, og tenk om det går hull og jeg faller som en stein. Men om jeg klarer å snu på det, så er utsikten desto mer fantastisk her oppe. Så mye å se! Jeg vil jo være med! Helt til flammen slokner og jeg en dag lander for godt.

Mennesker og skikkelser

I tillegg til båter, fugler og luftballonger, blir det ofte mennesker med i mine malerier. De har ytterst sjelden ansiktet mot betrakteren. Jeg vil ikke gi dem karaktertrekk, men heller skape en slags illusjon om at det er betrakteren selv; det er du som ser innover fra skikkelsens ståsted. Det er nok den fornemmelsen jeg vil fange. Ikke så mye hvem som står der som hvorfor og hvordan. Hva tenker han på? Er hun lei seg? Ofte er skikkelsene alene, men jeg tenker ikke på dem som ensomme. Det er som regel et fedd melankoli i maleriene mine, men jeg styrer alltid mot liv og lys!

Malerier med dikt

Jeg skriver dessuten dikt, det er også noe jeg har hold på med siden tidlig ungdom. De fleste av mine malerier får dikt til. Jeg maler og skriver, i ord og i bilde. Les gjerne min bloggpost om dette – Bilder med dikt.

Jeg tegner – alltid

Så lenge jeg kan husket, har jeg tegnet. Alltid og over alt. Min mor sparte på en del av skrivebøkene mine fra barne- og ungdomsskolen, og de har jeg nå liggende i en kasse i boden; fulle av alle slags tegninger med og uten tekst og farge. Gode minner. Jeg kan huske at jeg måtte tegne på bestilling til klassekamerater, og så fargela de tegningene mine. Tegningen fortsatte jeg med, og jeg blar ofte i mappene og kikker på tegninger og skriblerier jeg har spart på. Plutselig blir èn av dem med meg i mine malerier – tegningen kan stamme fra flere år tilbake eller være ganske fersk. Det er ikke viktig. Det som betyr noe, er uttrykket og stemningen. Det er dette jeg er aller mest opptatt av når jeg skaper. Uansett om jeg holder på med keramikk, malerier eller om jeg skriver eller tegner. Jeg vil fange og formidle stemninger! Ikke sjelden får jeg høre at det er en god ro i det jeg skaper. Det gjør meg så glad, for roen kommer til meg i prosessen, og tenk at den synes!

Malerier – uten noen plan

Mange ganger og aller helst begynner jeg på et maleri uten noen plan. Jeg føler meg fram, lett og lekent. Veien blir til mens jeg går. Andre ganger har jeg en vag fornemmelse i tankene eller til og med en slags grovskisse på papiret. Det er ikke alltid det går som jeg har planlagt. Jo flere kartmarkører jeg må følge, dess dårligere liker jeg ferden. Oppskrifter er som kløende eksem for meg. Jeg har aldri likt aktiviteter som innebærer formler, to streker under svaret, decilitermål eller poster som skal finnes på et kart. Jeg er en fryktelig kokk og en elendig orienteringsløper. Jeg vil oppdage, oppleve, svinse og svanse og finne når jeg minst venter det. Ingenting blir svidd mens jeg leter (jeg kan bli lenge borte), ingen setter rød strek i margen og vil vise meg den riktige algoritmen. Jeg vil finne postene på mitt indre kart ved å lytte til min egen stemme, male mine egne spontane strøk, stake ut min egen retning ved å føle meg frem, da kan jeg ikke gå feil! I min skapende verden er fantasi og tanker og følelser det nærmeste jeg kommer noen oppskrift, og der er alt lov. Det er fint!