Sittende lysskulpturer

Mange av mine keramiske arbeider får følge med levende lys. Keramikk er ildfast og egner seg derfor godt til dette. Det gir en ekstra dimensjon til verket med levende lys – både rent symbolsk og også gjennom lys- og skyggevirkningen flammen skaper. Jeg former både lyshus, lysbåter, livbåter og lysrelieffer med par. Og med lysskulpturene har jeg også laget en skulpturell form til lys. Inspirasjonen til lysskulpturene mine fikk jeg da jeg så en skulptur med samme idè som utgangspunkt. Denne var helt annerledes i stil og i farger, men selve ideen likte jeg! Jeg begynte å tegne skisser og se for meg, og med dette som utgangspunkt begynte jeg å jobbe! Lysskulpturene er en videreføring av mine stående og hengende skulpturer, rene og stramme i formen, men nå har de fått sette seg ned! Jeg har laget både par og «alenesittere». Enn så lenge har lysskulpturene som sitter alene fått et feminint uttrykk, men jeg har i skrivende stund en maskulin lysskulptur underveis!

Stilren form

Jeg har valgt å stilisere i enda større grad enn jeg pleier. Dette fordi jeg vil fremheve renheten i formen. Det er linjene i harmoni med lyset som skal skape stemning. I tillegg synes jeg det er utfordrende å jobbe med å bruke færrest mulig virkemidler. Det å velge inn og ut detaljer har mye å si for ferdig uttrykk, og jeg synes leira er et materiale som kler stilisering godt. Jeg har foreløpig valgt å glasere lysskulpturene med en sort metallisk glasur. Når lyset tennes, gir det skulpturen en vakker glans, og jeg synes det sorte skaper et elegant og mollstemt uttrykk. Men det er mulig jeg vil lage noen hvite lysskulpturer også!

Kortreiste, selvsagde sokler

Soklene er et kapittel i seg selv! Det var min mann som oppdaget den kraftige bjelken som nå er blitt til lysskulptur-sokler. Den lå i fjæresteinene like ved der vi bor, delvis under vann. Men den var ikke til å rikke på. Vi måtte ta med motorsaga og sage den opp på stedet! Kappene ble lagt i verkstedet og tørket fort i varmen fra keramikkovnen. Deretter kunne jeg jobbe med øks, kniv, fil og pussepapir. Soklene behandler jeg med ulike typer beis og/eller olje, og jeg bruker mye tid på å velge hvilken skulptur som passer på hvilken sokkel. De skal sitte godt!

Snøballen ruller videre…

Jeg har en annen rugg av en bjelke i verkstedet mitt om dagen. Den fant jeg i sjøkanten for flere år siden. Jeg har aldri visst hva det kunne bli til med den, men ikke hatt hjerte til å brenne den opp eller kaste den. Og det er jeg glad for nå, for den blir med på mitt neste prosjekt; vegghengte lysskulpturer! De skal få sitte ut fra vegg på kapp av denne gamle, men solide og fine bjelken. Det skal bli spennende å se hvordan skyggevirkningen blir på veggen bak! Jeg jobber for tiden med det tekniske; hvordan skal bjelken henges på vegg? Skal den ha noen form for bakplate eller skjult oppheng? Skal jeg kombinere treverket med metall? Skal treverket forfines eller forbli grovt og røft? Jeg har også noen metallsokler under arbeid, så her blir nok flere varianter av lysskulpturer etter hvert!

Veien er målet – og livet

Prosessen er det fineste jeg vet- det er det å skape handler om! Å gruble, prøve ut og finne retning – både når det gjelder form, uttrykk og det rent tekniske. Jeg liker å ferdes i ytterkantene av det jeg har gjort før – gjøre skapesonen større, bygge ny kunnskap og erfaring på gammel!

Leke meg fram til svar, aldri notere, ingen oppskrifter å følge, men intuitivt vite fordi jeg tidligere har gjort.