Viser alle 27 resultater

Malerier

Malerier fra meg er ofte malt på metallplater. Men jeg lager også maleri på lerret, finèr, glass og pleksiglass. Det er gøy og lærerikt å jobbe på og med ulike overflater, og det krever ulike teknikker og innstilling! Jeg bruker både akryl, olje, spray, kullstift, akvarellblyant, pastell, tusj, sand og sparkel i mine malerier og jeg jobber helst etter innfallsmetoden. Sanden importerer jeg gjerne fra Danmark da den er så finkornet og lys.

show blocks helper

Symbol -

Bredde ramme -

Høyde ramme -

Bredde motiv -

Høyde motiv -

Bredde maleri -

Høyde maleri -

Motivform -

Materiale -


Maler ofte ute

Jeg står mye utendørs og arbeider, både fordi det passer temperaturen min og fordi mange av teknikkene mine bør skje i friluft. I enkelte deler av prosessen griser jeg gjerne mye, og erfaringsmessig har jeg omsider lært at det er greiere utomhus. Mange av bildene mine ligger i tillegg lenge ute i all slags vær i ulike faser av prosessen. Jeg setter ikke sjelden impulsivt i gang der bildet tilfeldigvis ligger på tomta. Dette setter ofte synlige spor på ferdige malerier!

Malerier på metall

Jeg begynte opprinnelig å bruke metallplater i kombinasjon med keramiske skulpturer. Litt etter litt begynte jeg å male på metallplatene, og da var det gjort! Nå er de mine mest foretrukne lerreter, og mulighetene er så mange! Metallmaleriene mine får kjørt seg! De får ofte ligge utendørs i all slags vær både før og underveis i prosessen. Noen ganger også etterpå. Nedfall fra trær og vær - som barnåler og småstein - blir av og til med hele veien til ferdige malerier. Platene får ruste i større eller mindre grad, og rusten blir med og setter sitt preg på arbeidet. Det har til og med skjedd at noen av metallplatene har overvintret under snøen utenfor verkstedet. Gjemt og glemt. Og da snøen smeltet og de dukket opp, var det bare å fortsette arbeidet. Jeg leker ofte med ulike materialer og teknikker i mine malerier, og liker å ikke ha noen fasit på hva som skjer. Jeg vil vite retningen jeg skal i, men ikke veien dit. Jeg tester ut ulike metoder og lærer ved å gjøre!

Forutsigbar uforutsigbar

Jeg liker å blande teknikker og føle meg fram i mine malerier og har flere ganger blitt kalt ”forutsigbar uforutsigbar”. Det kan nok stemme også på det kreative planet! Bortsett fra fargeskalaen; jeg må koble inn fornuftsenteret i hjernen om det skal bli annet enn blått. Blåfargene i mine malerier blander jeg selv og bruker aldri noen form for oppskrift. Jeg noterer ingenting, kun i minnet, og det viser seg å være flyktig. Det er følelser, fornemmelser, intuisjon og impuls jeg navigerer etter.

Symboler i bildene mine

Jeg er opptatt av symboler i kunsten min. Og det vises i alt jeg skaper. Også i mine malerier.

Båt som symbol

Båten er mitt mest brukte symbol i mine malerier, og jeg får ofte spørsmål om den svevende båten. Er jeg opptatt av båter? Hva betyr de? Båten er et bilde på det å være tilstede, på å velge seg flekken med lys framfor mørket, finne hvilepuls og fred, ofte midt i kaoset som livet er, og ikke bare rushe av gårde. Båten er også et symbol på å vende baugen riktig vei; framover. Mot livet; det er den veien vi skal!   Båten i mine malerier er et symbol på det å være menneske. På å legge fra kai, stake en kurs, finne sin vei i uendeligheten. La seg drive med og se hvor det bærer. Duppe i takt med små krusninger, kjenne sola varme og bekymringene seile sin egen sjø. Vite at skroget vil bære og ikke briste fram mot land i sikte og trygg havn. Eller å være på dypt vann. Bunnløs. En altfor liten båt på et altfor stort hav. I vind som river og bølger som drar. Miste kurs, miste pust, miste mot. Men ro, ro, ro din båt, ta din åre fatt. Og ende opp flytende likevel. Kompassnålen pekende mot livet og den evige horisont.   I tillegg er jeg en ekte blød sørlending og vokste opp i kystkommunen Søgne, helt sør i Norge. Der er mange vakre sandstrender og en helt unik skjærgård! Det var mye sjø og strand og vann i barneårene. Mange tøffeturer til fine skjærgårdsøyer. Ligge i baugen med øynene lukket og lytte til havets duse sang. Lek i fjæra. Ustoppelig jakt etter strandkrabber og gull og ei tønne med rom. Plasking og bombehopp og noen brennmaneter. Den friske, salte lufta, horisonten lys og uendelig langt der ute i havet – livet som en evighet av barbeint sommer. Det var gode opplevelser og de vekker gode minner. Det preger meg. Det preger mine malerier. Vagt eller tydelig, bevisst eller ubevisst. Jeg tror det er et forsøk på å finne. Letthet. Ro. Harmoni. Flyt. Balanse. Havet er min venn.

Fugl som symbol

Fugler er jeg også glad i og bruker de ofte i mine landskapsmalerier. De representerer frihet på en så god måte; de brer ut vingene og tar plass uten at de gjør det på noe brautende vis som gjør at andre må krølle seg sammen. De kan trekke seg bort og opp og likevel være der; ha full oversikt uten å være midt i. De er kraftfulle og samtidig tilsynelatende vektløse. De er venn med naturen, med vær og vind og sol og regn. Det fascinerer meg.   I mange år har jeg formet menneskelignende keramiske skulpturer med små eller større vinger. Kontrastfulle og ofte mollstemte, men med livskraft. I mange av mine malerier er frihetsfuglen med sitt vingespill med. Jeg har også malerier med bevingede skikkelser. For meg symboliserer vinger mye. Vi mennesker er ikke skapt for å fly, men vingene har vi likevel. Vi kan fly i tankene og drømmene, mot og vilje kan gjøre oss lette. Glede løfter oss. Troen på i morgen, på at det ordner seg, på ei ny sol. Vi må ikke slutte å ville. Håpe. Ønske. Leve!

Luftballong som symbol

Luftballongen er med meg av og til i mine malerier. Det er noe med den som jeg synes symboliserer livet så bra: Livet er en slags ferd i luftballong! Så skjørt og spennende og hvor bærer det? Vi kan styre etter beste evne mot mål og mening, men livet bestemmer. Det er så langt ned når ballongen stiger til værs. Angsten klemmer ut all luft, tenk om jeg faller som en stein! Men om jeg klarer å snu på det - puste dypt inn og åpne øynene - så er utsikten desto mer fantastisk her oppe. Så mye å se! Jeg vil jo være med! Helt til flammen slokner og jeg en dag lander for godt.  

Mennesker og skikkelser som symbol

I tillegg til båter, fugler og luftballonger, blir det ofte mennesker med i mine malerier. De har ytterst sjelden ansiktet mot betrakteren. Jeg vil ikke gi dem karaktertrekk, men heller skape en slags illusjon om at det er betrakteren selv; det er Du som ser innover fra skikkelsens ståsted. Det er nok fornemmelsen jeg vil fange. Ikke så mye hvem som står der, går der som hvorfor og hvordan. Ofte er skikkelsene alene, men jeg tenker ikke på dem som ensomme. Alene er ikke det samme som ensom. Meningen min er å fange den gode aleneheten i mine malerier, den vi må være venn med for å være venn med oss selv. Jeg forsøker også å fange følelsen av lykke; å gripe om det gode øyeblikket med begge hender og være tilstede med hele meg. Jeg er så fascinert av den barnlige gleden for alt og ingenting, den som de fleste av oss mister på veien mot voksen. Den som ikke behøver noen annen grunn enn livet selv. Men det er som regel et fedd melankoli i mine malerier. Jeg er jo ikke et barn lenger, jeg vet at lykken er flyktig, at øyeblikket plutselig er forbi. Men jeg styrer alltid mot liv og lys!  

Forenklingens kunst

Mange kommenterer enkelheten i mine malerier, at fargebruken og få elementer gir en god opplevelse av ro. Jeg kommer nok aldri til å gå bananas fargemessig. Jeg har prøvd mange ganger, men ender som regel opp med malerier med blåtoner etter lag på lag med maling og høy puls. Hjertet mitt slår trygt og rolig omgitt av blått. Sånn er det! Blått passer lynnet mitt. Riktignok kan jeg være både temperamentsfull og smånevrotisk, men det er nok nettopp derfor jeg maler som jeg gjør. Jeg leter etter roen, etter harmoni og frihetsfølelse. Også i mine malerier. Jeg vil skape opplevelsen av at det er langt opp, langt ned og langt frem, at jeg svever og flyter og har all verdens tid. Blått gir meg rom. Blått gir meg fred.   At andre finner ro og fred i mine malerier, er fantastisk for meg å høre. For roen kommer til meg når jeg jobber. Alltid.  

Malerier med dikt

Både maling og skriving har jeg har holdt på med siden barndomsårene. Både når jeg maler og når jeg skriver dikt, er jeg opptatt av forenkling. De fleste av mine malerier får dikt til. Jeg maler og skriver, i ord og i bilde. Les gjerne min bloggpost om dette - Bilder med dikt. Jeg bruker helst enkle ord, korte linjer, og jeg skriver som regel på rim. Jeg forsøker å si mest mulig med færrest mulig ord, akkurat som jeg i mine malerier skreller bort så mange detaljer jeg kan. Men det å forenkle høres lettere ut enn det er. Forenkling kan fort gå på bekostning av form og innhold, og ende opp banalt og intetsigende. Jeg forsøker å finne en balanse, og noen ganger tar det tid!   Ikke sjelden har jeg halvskrevne dikt liggende der noen linjer sitter som de skal, mens resten ikke passer inn. Det er som et nesten ferdig lagt puslespill, men de siste brikkene passer bare ikke inn. Ofte kan en løpetur riste de siste ordene på plass! Ordene kommer lett til meg når jeg løper, aller helst langt inne i skogen på ensomme stier. Jeg planlegger ikke at løpeturen skal fullføre et halvferdig dikt, men det skjer for ofte til at det kan kalles tilfeldig. Jeg tenker linjene inni meg til jeg er hjemme igjen og kan skrive de ned.  

Jeg tegner - alltid

Så lenge jeg kan husket, har jeg tegnet. Alltid og over alt. Min mor sparte på en del av skrivebøkene mine fra barne- og ungdomsskolen, og de har jeg nå liggende i en kasse i boden; fulle av alle slags tegninger med og uten tekst og farge. Gode minner. Jeg kan huske at jeg måtte tegne på bestilling til klassekamerater, og så fargela de tegningene mine. Tegningen fortsatte jeg med, og jeg blar av og til i mappene og kikker på tegninger og skriblerier jeg har spart på. Plutselig blir èn av dem med meg i mine malerier – tegningen kan stamme fra flere år tilbake eller være ganske fersk. Det er ikke viktig. Det som betyr noe, er uttrykket og stemningen. Det er dette jeg er aller mest opptatt av når jeg skaper. Uansett om jeg holder på med keramikk, malerier, om jeg skriver eller tegner. Jeg vil fange og formidle stemninger! Ikke sjelden får jeg høre at det er en god ro i det jeg skaper, også i mine malerier. Det gjør meg så glad, for roen kommer til meg i prosessen, og tenk at den sitter igjen og synes i malerier og annet jeg har skapt!  

Malerier - uten noen plan

Mange ganger og aller helst begynner jeg på malerier uten noen låst plan. Jeg føler meg fram, lett og lekent. Veien blir til mens jeg går. Andre ganger har jeg en vag fornemmelse i tankene eller til og med en grovskisse på papir. Det er ikke alltid det går som jeg har planlagt. Jo flere kartmarkører jeg må følge, dess dårligere liker jeg ferden. Oppskrifter er som kløende eksem for meg. Jeg har aldri likt aktiviteter som innebærer formler, to streker under svaret, gram og decilitermål eller poster som skal finnes på et kart. Jeg er en fryktelig kokk og en elendig orienteringsløper. Jeg vil oppdage, oppleve, svinse og svanse. Jeg vil finne når jeg minst venter det. Ikke tenke på at noe kan bli svidd på glovarme plater mens jeg leter (jeg kan bli lenge borte), ikke være redd for at noen setter røde strek i margen og vil vise meg den riktige måten å lete på. Jeg vil finne postene på mitt indre kart ved å lytte til min egen stemme, male mine egne spontane strøk og peile ut min egen retning ved å føle meg frem. Da kan jeg ikke gå feil! I min skapende verden, med mine egne ukjente og kjente malerier, er fantasi og tanker og følelser det nærmeste jeg kommer noen oppskrift, og der er alt lov. Det er fint!  

Malerier tar tid

Jeg jobber ofte over lang tid med mine malerier - som alltid er veggmalerier. Jeg maler lag på lag. Bildene løftes fram og settes bort gang på gang før de plutselig «sitter». Jeg får ofte spørsmål om hvor mange timer jeg bruker på mine malerier – det er helt umulig å gi et fornuftig svar på, annet enn at det varierer. Ikke teller jeg timer, ofte «maler» jeg i tanke og sinn uten fysisk å holde i en pensel, og ofte jobber jeg med flere prosjekter og oppgaver samtidig. Jeg merker jo at timene flyr, men ikke før etterpå. Det er nok fordi jeg synker så dypt ned men flyter så lett og godt når jeg jobber med malerier!  

Kontroll eller frihet

Jeg vet ikke om det er opplevelsen av kontroll eller frihet jeg søker mest når jeg jobber med mine malerier. Om jeg ønsker meg overblikk og indre ro eller friheten til impulsivt å kunne styre i alle retninger, uten bånd eller grenser, uten å måtte ta hensyn til noen. Alene i mitt eget univers, men ikke ensom. Kanskje er det en slags stille harmoni jeg leter etter, en fortrolig fred mellom de ulike kreftene. Når jeg maler, merker jeg at harmonien kommer til meg – at alt i meg jobber sammen – det skjer plutselig, men forutsigbart. Jeg er veldig opptatt av kontroll, av selv å bestemme hva, når, hvordan og hvorfor. Jeg må jobbe for meg selv, og er ganske ukonvensjonell i tanke og metode. Om jeg får høre at «sånn går det ikke an å gjøre det», er det nettopp det jeg vil. Det ligger en urokkelig makt i det å selv kunne velge fasit, en fleksibel fasit som flytter seg i takt med strøkene jeg maler! Det kjennes godt å være trygg på å finne fram i uforutsigbart terreng der ingen før har ferdes, et terreng skapt av mine egne hender.   Her i nettbutikken min viser jeg mine egne malerier på nett. Det er malerier på lerret, på metall - og alle er malerier til salgs på nett.   Jeg håper at jeg gjennom mine malerier kan vekke følelser og dele øyeblikk med indre le!