Derfor stiller jeg bare ut hjemme

Mange spør hvor jeg har utstilling. Jeg viser kun fram kunsten min i mitt eget galleri; Pyramidehuset Kunstgalleri i Kristiansand. Vil du vite hvorfor?

Nesten som en Farao har jeg flyttet inn i mine to pyramider. Den opprinnelige pyramiden er mitt hjem og kunstgalleri, og den nybygde pyramiden er mitt verksted og andre hjem.

Vil du studere kunsten min fysisk, må du komme til meg! Ellers har jeg en flott nettbutikk – åpen 24/7 – birtelohne.no.

Jeg må ha kontroll

Det er flere grunner til at jeg har valgt å holde både meg og kunsten min på ett og samme sted. Jeg trives og fungerer best hjemme, og det er dessuten utrolig praktisk, hyggelig og tidsbesparende å bo og jobbe på samme sted.

Jeg er også en kontrollfreak.

Jeg vil selv bestemme hvor skapet skal stå og hvor bildet skal henge. I mitt eget hjem får jeg gjøre som jeg vil, og kan presentere kunsten min i omgivelser jeg har valgt. Jeg kan endre, ominnrede, lyssette, komponere og skape stemninger. Her er ingen tilfeldigheter, for jeg er opptatt av helhet og harmoni. I Pyramidehuset er det, i tillegg til kunst, mange ulike gjenbruksmøbler fra ulike tidsepoker, og kunsten er flettet inn i miljøet.

Jeg synes det er fint å vise fram kunsten min der det bor mennesker, i vanlige rom blant møbler og inventar. Det er kunst i stort sett alle rom i Pyramidehuset.

Originalt bygg

Pyramidehuset er et kunstverk i seg selv. Huset ble bygget til boligutstillingen «bygg for fremtiden» i 1984. Det ble kun bygget denne ene pyramiden, så det er et ekte originalverk.

Selv har jeg bodd her siden 2010, og jeg synes Pyramidehuset i seg selv er verd et besøk. Det er et ukonvensjonelt og utradisjonelt bygg som utfordrer og overrasker tanke og blikk. Tegnet og bygget av kunstnere i sitt fag. Det er tre etasjer i Pyramidehuset, og ytterveggene er kun 90 cm høye før de skråner. Innvendig åpner huset seg, og enkelte vegger har en høyde på rundt 8 meter.

Angst og uro

Den aller viktigste årsaken til at jeg per i dag kun har utstilling i pyramidehuset, er at jeg i perioder sliter med angst. Likevel har jeg et håp og ønske om at jeg en gang i fremtiden kan ha en separatutstilling et annet sted. Vi får se hva livet bringer.

Angst er hemmende og lammende.

Å ha angst fører til en noe uforutsigbar hverdag. Det kan være vanskelig for meg å gå ut, forholde meg til andre, være tilstede. Pusten kan bli urytmisk og trang, kroppen stiv og lite samarbeidsvillig. Angsten har ført til enkelte utsettelser og avlysninger i løpet av årene. Men på hjemmebane går det bra, har livet lært meg. Her har jeg ryggdekning og føler meg trygg. Selv på den dårligste dag kan jeg gå på jobb, og det er jeg så takknemlig for!

Kunst er på mange måter egenterapi for meg. Jeg maler og former meg gjennom og forbi uro og nedstemthet, og jeg finner lys og ro.

Jeg må skape for å leve godt.