fbpx

Derfor stiller jeg bare ut hjemme

Mange spør hvor jeg har utstilling. Jeg viser kun fram kunsten min i mitt eget galleri; Pyramidehuset Kunstgalleri i Kristiansand. Jeg har gode grunner:


Vil du studere kunsten min fysisk, må du komme til meg! Ellers har jeg en flott nettbutikk – birtelohne.no.

Som en Farao har jeg slått rot i min pyramide. Så godt liker jeg meg her at en enslig pyramide nå har blitt til to! 

Den opprinnelige pyramiden er mitt hjem og kunstgalleri, og den nybygde pyramiden er mitt verksted og lekestue.

Jeg må ha kontroll

Det er flere grunner til at jeg har valgt å holde både meg og kunsten min på ett og samme sted. Som nevnt trives jeg veldig godt hjemme, og det er utrolig praktisk, hyggelig og tidsbesparende å bo og jobbe på samme sted. Jeg liker å jobbe og jeg liker å bo!

Jeg er også en kontrollfreak!

Jeg vil bestemme hvor skapet skal stå og hvor bildet skal henge! Her får jeg gjøre som jeg vil, og kan presentere det jeg skaper i omgivelser jeg har valgt. Jeg kan forandre, ominnrede, justere. Jeg kan lyssette, bruke farger, velge musikk og skape stemninger. På denne måten kan jeg bidra til at det blir en opplevelse å vandre rundt i pyramidehuset og kikke på kunst.

Jeg synes det er fint å presentere kunst i rom hvor det bor mennesker, blant møbler og inventar. Det er kunst i stort sett alle rom her, høyt og lavt!

Originalt kunstverk

Pyramidehuset er et kunstverk i seg selv! Huset ble bygget til en boligutstilling i 1984 som ble kalt «bygg for fremtiden». Det ble kun bygget denne ene pyramiden, så det er et ekte originalverk!

Selv har jeg bodd her siden 2010 og jeg synes huset i seg selv er verd et besøk! Det er et ukonvensjonelt og utradisjonelt bygg som utfordrer og overrasker tanke og blikk. Tegnet og bygget av kunstnere i sitt fag!

Angst og uro

Den aller viktigste årsaken til at jeg kun har utstilling i pyramidehuset, er at jeg i perioder sliter med angst.

Angst er hemmende og lammende.

Det kan plutselig være vanskelig for meg å gå ut, forholde meg til andre, være tilstede. Pusten blir urytmisk og trang, kroppen stiv og lite samarbeidsvillig. Det har ført til enkelte utsettelser og avlysninger i løpet av årene. Men på hjemmebane går det bra har livet lært meg. Her har jeg ryggdekning og føler meg trygg. Selv på den dårligste dag kan jeg gå på jobb, og det er jeg så takknemlig for!

Kunst er på mange måter egenterapi for meg. Jeg maler og former meg gjennom og forbi uro, og jeg finner lys og ro.

Jeg må skape for å leve.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *