I romjula fikk jeg besøk av en hyggelig journalist fra landsdelens største avis; Fædrelandsvennen❣️
Samtalen skulle i utgangspunktet handle om boka jeg nettopp har gitt ut, men praten gikk lett, og vi endte opp med å prate om mye mer 😛 Her kan du klikke på bildene og lese intervjuet.
Her er hele intervjuet som ren tekst:
Hun bor og skaper kunst i pyramiden på Hånes En av tekstene i boka «Ut i livet» av Birte Lohne
Hjemme i det spesielle huset føler Birte Lohne seg trygg. De som vil se hva hun skaper, får komme inn i alle rom. Nå har hun skrevet bok om kunsten, angsten og livsgleden.
Marit Elisabeth
Strand
KRISTIANSAND
– Jeg har fått tilbud om å stille ut kunsten min i flere gallerier, men jeg har alltid trukket meg. Her hjemme føler jeg meg trygg, og jeg har full kontroll. Men jeg håper at jeg en dag kan ha utstilling et annet sted, sier Birte Lohne (50).
Hun bor i det særegne Pyramidehuset på Hånes. Huset ble bygget til boligutstillingen «Bygg for fremtiden» i 1984. Det ble kun bygget denne ene pyramiden. Senere har familien bygget et tilhørende verksted som også er utformet som en pyramide.
Huset er ikke bare et hjem for familien. Det er også kunstner Birte Lohnes arbeidssted. I fjor omsatte hun kunst for cirka fem millioner kroner. Kunsten hennes stilles kun ut i dette huset. På bestemte tider kan hvem som helst bevege seg rundt i de tre etasjene og se på maleriene og keramikken. Til og med soverommene er åpne.
Sliter med angst
Den viktigste årsaken til at Lohne kun stiller ut kunsten hjemme, er at hun i perioder sliter med angst.
– Det kan være vanskelig å gå ut og være sammen med andre. I tidligere jobber var det vrient å ikke kunne møte opp. Jeg kunne være stiv og paralysert, kroppen ville ikke samarbeide. Hjemme kan jeg jobbe, uansett dagsform. Selv på de dårligste dagene kan jeg gå på jobb, og likevel bety noe for andre. Det er jeg takknemlig for.
Birte Lohne er glad i rutiner og hverdag. Ferier kan være en vanskelig tid. Når dagene går ut av sine vante rutiner, og det er forventninger om at man skal være glad og sosial.
– Jeg har erfart at det er best å være åpen. Da blir det enklere for både seg selv og andre. Jeg ønsker at angst skal normaliseres, ikke sykeliggjøres.
Hun er derfor åpen om at det ikke er sikkert at hun kommer i selskaper eller andre sosiale sammenkomster.
– Det har riktignok kostet meg noen relasjoner. Det blir jo fort sånn når jeg avlyser, og ikke tar så mye initiativ selv. Det er forskjell på ensomhet, som er å være ufrivillig alene, og selvvalgt alensomhet, som Birte kaller det.
– Det kan være fint å være alene. Mange trenger egentlig mer av det.
Mente idéen var kjedelig
Like før jul ga Lohne ut sin første bok, som har fått tittelen «Ut i livet». Alle kunstverkene hennes har et dikt som hører til. Diktene kommer ofte mens hun er på løpetur. Noen ganger lager hun diktene først, andre ganger lager hun maleriene først.
– Jeg hadde lyst til å lage en bok med bilder og tilhørende dikt. Men min eldste datter, Mari, sa at det er kjedelig. Hun mente at jeg burde fortelle om meg selv. Dermed røyk planen min.
Boka har et selvbiografisk preg, med tegninger og historier fra livet.
– Det er litt flaut og skummelt. Jeg føler ikke at jeg løper helt naken gjennom Markens – men ganske naken.
Styrer mot lyset
Birte Lohne har jobbet som lærer og kunstpedagog i barnehage. Siden 2014 har hun jobbet med kunsten på heltid. Hun forteller at hun må skape for å ha det godt.
– Mange sier at man «bare må hoppe i det». Jeg er ydmyk for at det verken er enkelt eller mulig, for eksempel med tanke på inntekt. Men noen ganger går det an å gå uti med det ene beinet, og deretter det andre. Jeg har aldri sett meg tilbake.
Kunsten hennes preges av lys, håp, glede og gjenkjennelse. Møblene og inventaret, som ofte er gjenbruk og til hyppig utskiftning, anskaffes for å passe til kunsten.
– Det er noe sårt og melankolsk i det jeg skaper, men jeg styrer mot lyset.
Synker ikke
Det mest karakteristiske motivet, er nok båten. Den signaliserer at man er på livets reise på et stort hav. Alene, men ikke ensom. Selv om båten er skrøpelig, synker den ikke. Slik er det også med luftballongene. Vi svever, og forsøker å holde oss i lufta så lenge som mulig. Fuglene symboliserer frihet, og fyrtårnene standhaftighet.
– Selv har jeg høydeskrekk, og er ikke glad i å reise. Men man kan velge å tenke «wow, for en utsikt» eller «jeg vil ned». Jeg tenker begge tankene i løpet av en dag.
Utdrag:
En av tekstene i boka «ut i livet» av Birte Lohne
Angst. Du er der. Noen ganger langt unna, likevel alltid i nærheten. Plutselig dukker du uanmeldt opp. Stiller deg rett foran meg og stenger vei. Da tar du all plass.
I dag merket jeg nærværet ditt allerede da jeg våknet. Du sirklet utålmodig rundt meg, maste og bråkte. Da jeg spiste frokost, pirket du i meg, lot meg ikke få fred. Da jeg strevde meg på jobb, fulgte du demonstrativt etter, bare så jeg skulle forstå at du ikke hadde andre planer denne dagen.
Selv hadde jeg mange planer, men du stakk hull i arbeidsgleden, den rant ut av meg og forsvant. Sånn er det hver gang du dukker opp. Kan du ikke la meg være?
Du har aldri noen gang spurt om å få, du har ganske enkelt bare tatt. Du er en tyv. Du stjeler av meg. Du tar tiden, viljen, gleden. Du gjør meg liten, mørk, tom. Du gjør det vanskelig å puste, vondt å svelge, umulig å tenke klart.
Du får meg i kne, men bare så du vet det, reiser jeg meg igjen. Hver gang. Du har gjort meg seig. Og det du – ironisk nok – mest av alt har lært meg, er å sette pris på lyset og livet. Det skinner desto sterkere.
marit.elisabeth.strand@fvn.no
Og her er boka intervjuet (egentlig) skulle handle om: