Bok på vei

Ut i livet

I utgangspunktet var tanken min med å lage bok en mulighet til å vise fram dikt og bilder side om side, og la dem få like mye plass. De hører jo sammen; jeg skriver et dikt til hvert eneste bilde jeg maler, og jeg maler et bilde til hvert eneste dikt jeg skriver. Jeg tenkte det kunne være fint endelig å la dem belyse hverandre, ved siden av hverandre i ei bok. Enkelt og greit. Men så blandet Mari seg inn. Mari er min eldste datter. Hun er både smart og fornuftig, og jeg pleier å lytte det hun sier. Nå mente hun at ideen min var kjedelig: For at boka skulle bli det minste interessant, syntes hun jeg måtte by litt mer på meg selv; fortelle litt mer om hvem jeg er, og om hva som opptar meg og inspirerer meg.


Jeg må innrømme at jeg ikke tok rådene hennes på strak arm. Tankene måtte modnes. Det føltes ubehagelig og langt utenfor alle Jantelover å være nær og gå i dybden. Men hun hadde rett; det gav mening!

Jeg har skrevet små tekster om minner fra oppvekst og familieliv, om interesser og inspirasjonskilder. Jeg har også valgt å være åpen om at jeg sliter med angst. I gamle fotoalbum og esker med gamle skolebøker, har jeg funnet ulike bilder som jeg gjerne ville ha med. Jeg har valgt meg ut mange kunstverk med tilhørende dikt som blir å finne i boka, og jeg har forklart litt om tankene bak båten, fuglen, luftballongen og menneskene i bildene mine.

Nå er det over tre år siden jeg begynte å pusle med manuset som snart blir til boka «ut i livet». Jeg har våget å styre med hjertet, det blir ei personlig bok. Åpenhjertig, koselig, sårbar, fin, gjenkjennelig, fargerik og personlig.


I november 2021 reiste manuset mitt med posten til Lyrikkforlaget. I månedsvis hadde jeg sittet og puslet, klippet, limt, tapet, fikset og ordnet. Bokideen min var en stor og tung «scrap book», noe som gjorde meg betenkt; Alle forlag ber om å motta manus digitalt i disse tider, og dette var derfor temmelig bakstreversk. Men jeg fant ingen annen måte å gjøre det på, manuset mitt kunne ikke bli en digital fil; jeg mente det burde leses, kikkes på og holdes i for å oppleves riktig. Men ville forlaget være enig? Ville de forstå?

Manus på vei med Posten på gamlemåten – november 2021

Vinteren og våren gikk, og jeg ble mer og mer sikker på å få nei fra Lyrikkforlaget. Jeg har jo fått med meg hvor vanskelig det er for debutanter å få til et samarbeid med et forlag, og i tillegg var det dette gammeldagse forsøket mitt. Jeg så for meg å måtte gjøre helt om på planen min, kanskje sende til andre forlag eller undersøke muligheten for å gi ut boka selv. Disse alternativene fristet ikke mye, men jeg hadde brukt så mye tid og krefter på dette prosjektet. Jeg kunne ikke bare gi meg nå. Det er umulig å beskrive hvor overrasket, glad og stolt jeg ble da Lyrikkforlaget tok kontakt med meg sent i vår. Sammen holder vi akkurat nå på å lage boka “ut i livet”.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.